Høringssvar om endringer i sivilbeskyttelsesloven – sivil arbeidskraftberedskap når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare
Av Foreningen exitWHO!!
Dette samsvarer med arbeidsutkastene som har kommet fra de pågående forhandlingene om WHO avtalene (IHR og traktaten), dermed ser vi igjen et høringsforslag som legger til rette for WHO avtalene. Samtidig har Regjeringen de fullmakter de behøver i den nåværende lovgivningen og departementet er tydelig på dette selv i lovforslaget.
Interessant at ved å ønske å beskytte Norge under en krise og krigssituasjon er løsningen faktisk å frata oss alle menneskerettighetene.
Det står tydelig i lovendringsforslaget under Punkt. 2.4 “Beredskapsloven § 3[1] gir Kongen hjemmel til blant annet å "utskrive arbeidskraft til militære og sivile formål.” "...det er tydelig allerede gitt nødvendige fullmakter i Beredskapsloven §3.” Dermed er det totalt unødvendig med et slikt lovforslag. Igjen ser vi at kompetansen er lagt til «Kongen» og ikke «Kongen i statsråd», det samme var tilfelle ved smittevernloven §4-3a[2]. Merkverdig hvordan Stortinget gledelig gir fra seg enhver innflytelse over lover de er innvalgt til å avgjøre.
Punkt 4.2 “Det er nærliggende å anta at i hvert fall forbudet mot tortur (Grunnloven § 93[3]) og kjernen i forbudet mot tilbakevirkende straffelover (Grunnloven § 97) ikke kan fravikes med hjemmel i konstitusjonell nødrett.“ For det første så antas kun dette og for det andre så må dette være tydelig formulert slik at dette ikke kan misbrukes eller forvrenges til fordel. “Dette gjelder blant annet lovkravet i EMK[4] artikkel 7, og retten til liv i EMK artikkel 2 med unntak av situasjoner med dødsfall «resulting from lawful acts of war».” Derogasjon, “SP[5] artikkel 4 nr. 2 slår fast at følgende rettigheter ikke kan settes til side: retten til liv (artikkel 6), forbudet mot tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (artikkel 7)(EMK artikkel 3), forbudet mot slaveri og trelldom (artikkel 8 nr. 1 og 2)(EMK artikkel 4 nr.1), forbudet mot gjeldsfengsel (artikkel 11), det strafferettslige lovkravet, herunder forbudet mot tilbakevirkende straff (artikkel 15), retten til overalt å bli anerkjent som en person i rettslig henseende (artikkel 16) og retten til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet (artikkel 18).”
Dette ble ikke overholdt, Beredskapsfullmakter og misbruk av disse har vi allerede sett under korona tiden, samt nedverdigende behandling. Diskriminering basert på helsestatus og helsestatusbevis, som koronapass var, er et totalt brudd på disse. Gjennom hele korona-perioden ble menneskerettighetene konstant brutt. Det var så alvorlige brudd på den sosiale kontrakten, tilliten og tryggheten til de demokratiske prinsipper og samtidig dypt urovekkende at nye lovendringer fortsatt blir innført, hvor det kontinuerlig tas høyde for hvordan borgerne må pålegges ulike løsninger ved alle slags ekstreme scenarier.
Samtidig er det viktig å minne om at arbeidsplikt og tvangsvaksinering er direkte brudd på forbudet mot slaveri[6] og forbudet mot tortur og nedverdigende behandling. I følge denne beredskapsplanen forsvinner all form for menneskerettigheter, da det står at det skal være ulovlig med tortur og slaveri. Tvangsarbeid/arbeidsplikt er slaveri, da man blir pålagt oppgaver uansett ønske og muligens helsestatus, samtidig forsvinner også prinsippet mot tortur, da tvangsvaksinering, internering og isolering er tortur. De men, plager eller i verste fall bivirkninger eller død disse hendelser vil få, og vaksineskader er å anse som tortur, da dette ikke er frivillig og brudd på Nurenberg koden[7] og menneskerettighetene.
Videre i punkt 4,2 står det “Det er imidlertid ingen tvil om at både krig og sikkerhetspolitisk krise er nødtilstander som kvalifiserer for derogasjon etter alle tre konvensjoner.“ Dermed er det slik at når vi trenger menneskerettighetene mest er de faktisk ikke gjeldende. Det poengteres at en av grunnene til en slik endring er: “...eksistensen av slike beredskapshjemler være en markør for en robust stat og derigjennom i seg selv kunne ha en avskrekkende effekt.” Dette stemmer ikke. Eksempelvis ble Israel angrepet av Hamas, til tross for at Israel er et land hvor hele befolkningen er en militær styrke, da alle, kvinner og menn, har 2+ års militærplikt[8]. Dette oppleves ikke som avskrekkende og Israel er i konstant konflikt med Palestina.
Dermed droppes Grunnlovsfestede menneskerettigheter, som vern om privat eiendom § 105[9], vern mot tilbakevirkende kraft i § 97[10], likhet for loven og vern mot uforholdsmessig forskjellsbehandling i § 98[11], ytringsfrihet i § 100[12], foreningsfrihet i § 101[13], retten til respekt for privatliv og familieliv i § 102[14]. Barns rettigheter, menneskeverd og integritet i § 104[15], ekspropriasjons bestemmelsen om full erstatning for eventuell avgivelse av eiendom, bevegelsesfriheten § 106[16], den samiske befolkningens rettigheter § 108[17], retten til utdanning i § 109[18] og til å ta arbeid jf. § 110[19], retten til natur i § 112[20] og forvaltningens legalitetsprinsipp ved inngrep overfor folket jf. § 113[21]. Videre er bestemmelsen ment å beskytte § 93[22] og § 96[23], samt det strafferettslige i § 97[24], som nevnt i den forrige bestemmelsen i det nye forslaget til Grunnlovens § 113 a.
Når det gjelder religionsfrihet som er beskyttet i Grunnloven § 16 og som muligens vil være beskyttet mot tilsidesettelse § 113 b. Avventer resultatet, da selve høringen finner sted 21/5-24 (foreløpig dato)
Et godt eksempel er forslag til endring i utlendingsloven om rekvirering av eiendom, endringer i Sivilbeskyttelsesloven og om sivil arbeidskrafts beredskap når rikets selvstendighet og sikkerhet er i fare. Det går i større grad utover de menneskerettighetene som enten står i Grunnloven uten å være nevnt i unntaket i en eventuell ny § 113 a eller § 113b eller som kun står i den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), og de lover som står i EMK står over annen lov.
I punkt 2.2.3 står det at «alle spørsmål som er av en slik karakter at Stortinget bør ta stilling til dem, bør reguleres i formell lov og ikke overlates til forskrift», og videre at «jo mer inngripende tiltak det er tale om overfor den enkelte, desto sterkere grunn er det til å kreve at Stortinget har tatt uttrykkelig stilling til iverksettelsen av det konkrete tiltaket».”
Ifølge punkt 6.3.2.2 kan dommere bli pålagt arbeidskraftberedskapsplikter og at Stortinget ved å vedta forslaget overlater til regjeringen i en krise å regulere domstolskontrollen.
Ved å lage en Grunnlovsbestemmelse der det fastslås hvilke menneskerettigheter som ikke kan fravikes på Grunnlovsnivå, og etter gjennomgang, blir det ikke feil å tolke det dithen at vi ikke lenger vil inneha noen menneskerettigheter,
Videre følger et vern mot å fravike legalitetsprinsippet i Grunnloven § 96, som også følger av EMK artikkel 7, men dette er allerede brutt under korona, da uvaksinerte ble sett på som spedalske og måtte teste seg kontinuerlig for å bevise sin “uskyld”. Det samme opplever vi ift bankene ved å anklage hele befolkningen for å bedrive finansiering av det verste tenkelige og å hvitvaske penger.
I høringssvaret fra Oslo tingrett poengteres det viktigheten i en krigs- eller krisesituasjon til å forsøke å forhindre tvangssalg og annen tvangsgjennomføring av betalingsforpliktelser. At eiendeler kunne beskyttes, gitt at betalingsproblemene er en direkte konsekvens av en slik lovendring.
I punkt 5.1.2 står det at i beredskapsloven § 3[25] “at Kongen gir bestemmelser av lovgivningsmessig innhold dersom «krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare»” Vi kan være enige i at Norges selvstendighet og sikkerhet er i fare, men det er pga overstyring fra WHO gjennom avtalene, FN og EU mm. Vi har sett hva norske politikere er villige til å gjøre og dette lovforslaget ser virkelig ut til å samsvare med ordlyden i de foreløpige arbeidsutkast som har kommet fra WHO (IHR og traktaten). Å påtvinge Norge disse tilpasninger av lovendringer, fremfor å kreve at menneskerettighetene styrkes etter de siste års erfaringer er virkelig skremmende.
Vesten har med “stolthet” angrepet såkalte “udemokratiske” nasjoner i så mange tilfeller, for nettopp å kreve at de innfører og respekterer både menneskerettighetene og demokrati, for deretter å forsøke å få godkjent derogasjon i Norges lover, er totalt sjokkerende og forkastelig.
Demokrati er en styreform hvor de som styrer har fått delegert en spesifikk myndighet fra folket til folkets og landets beste. Stortinget eller regjeringen sett i lys av “samfunnskontrakten” har ikke fått myndighet av folket til å frata folket sine rettigheter. Vi samtykker aldri i at ved å ønske å beskytte Norge under en krise og krigssituasjon er løsningen faktisk å frata oss alle menneskerettighetene. Foreningen exitwho ber dette lovforslaget forkastes momentant og at partipisken opphører!
[5] FNkonvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP)