Høringssvar om EUs fornybardirektiv
Av Foreningen exitWHO!!
Her forventes det at Norge benytter seg av vetoretten i EØS avtalen. Norge er ikke en del av EU, EØS- avtalen er ikke demokratisk implementert i det norske lovverket og da er det heller ikke naturlig at vi innfører alle EU`s påfunn. At EU velger å legge press på Norge er respektløst og beviser at EU kun er styrt av enorme interesser fremfor demokratiske prinsipper, da det ikke er normalt å true vennskapsland.
Hvordan konsekvenser vil dette få for Norge?
I artikkel 1 understrekes ønsket om å nå nullutslippsmålene innen 2050 og understreker viktigheten av “green deal” og å nå 55% nedgang i CO2 fra 1990 tallene i 2030. De påstår at alle skal med, i sin kynisme tar de ikke forbehold ift. hvor langt de forskjellige landene faktisk er i sine “grønne” løsninger og hvor relevant dette er for eksempel for Norge. Her tenkes kun på egne og “unionens” mål, da det vil lette deres byrder og avgifter ift klimakvoter. De påstår at de skal nå målet om “Towards Zero Pollution for Air, Water and Soil”, Norge er allerede et nullutslippssamfunn om man tar med skogen i regnskapet[3].
I artikkel 2 står det at “The fact that renewable energy reduces exposure to price shocks”, dette er totalt feil. Norge bruker hovedsakelig vannkraft og etter at Acer rørene åpnet og strømmen ble satt på børs, har nordmenn opplevd det høyeste prishopp og sjokk på strøm i Norge noensinne for klimaets helse, da gass og olje skal fases ut.
Ifølge Artikkel 12 kan medlemslandene eksportere 70% av sin energi, i dag står [4]vannkraft for ca 88% av Norges totale energiproduksjon og vi har, for den såkalte klima helsen, ikke hatt en demokratisk mulighet til påvirkning på dette alvorlige spørsmålet.
Artikkel 14 “A hydrogen strategy for a climate-neutral Europe”, mener hydrogen vil være løsningen for å nå 2030 målene. Det koster faktisk mer enn dobbelt så mye CO2 for å produsere 2 KwH med hydrogen ift vannkraft, det er opptil 70% tap[5].
Artikkel 15b poengterer at landene skal fremskynde prosessen med å identifisere flere og større land- og havområder for bygging av land- og havvind kraftverk. Dette er så inngripende at det ikke er feil å påstå at det vil være en: destruksjon av naturen, begrensninger i friheten til å kunne ferdes i vilt terreng, dyreliv vil bli dypt berørt (slik vi har sett på Fosen) og vi blir utestengt fra større naturområder, det blir større avstand mellom mennesker, natur og dyreliv - noe som passer mistenkelig nok inn i “En-Helse” politikken til WHO, da de ser sammenheng med zoonoser og vil bruke dette som argument fremover.
Artikkel 15e menes at større fornybarprosjekter til tross for mulige uheldige miljøkonsekvenser av en slik utbygging bør innvilges. Dermed er verken natur eller dyreliv i fokus, kun profitt. “Det er dessverre slik at utbygger bestemmer hvem som skal utarbeide konsekvensutredningene. "Dette er konsulentselskaper som får godt betalt for å gjøre utregninger og beregninger for vindkraftbransjen.”[6]
Artikkel 16, om solcellekraftverk, der det åpnes for å gi økonomisk kompensasjon for eventuelle negative konsekvenser av at artsmangfoldet kan bli skadelidende, viser at EU ikke har noen omtanke for verken dyreliv, natur eller menneskets beste. Samtidig opptar solcellekraftverk store areal, er vanskelig til umulig å slukke ved brann og materialene som må skaffes til produksjonen skjer ved ekstreme brudd på EMK, samtidig som det er [7]brudd på FNs “bærekraftsmål”, noe EU tydeligvis og beviselig gjennom dette fremmer.[8]
Artikkel 37 Her tar de opp at fornybare energi produksjonsløsninger forstyrrer og dreper fugler og andre arter, men at dette er greit, da det ikke skal ses innenfor de paragrafer som faktisk beskytter denne livsform i denne sammenheng. Da de har tillit og forventning til at landene selv vil klare å bevare det som er til dyrs, naturens osv. beste. De tar ikke opp problemet rundt insektets, fugle (inkludert sjeldne fuglearter) døden, som er en direkte konsekvens av vindturbiner[9], forstyrrelser i hav og landliv. Samtidig er PFAS et stort problem, hvor vindturbiner sprer mikroplast overalt. Dette har også som en konsekvens blitt en del av naturen og også blitt observert i mennesker.[10] Det avgir samtidig ustabil og dårlig strømforsyning.
Med dette blir konsekvensene et tillitsspørsmål ift hva Storting og regjeringens ønsker er å oppnå ved å innføre en slik politikk, som vil bygge ned naturen og ressursene til Norge, samt overgi suverenitet til EU og skape en strøm- og økonomisk krise. i tillegg er det ingen mulighet til å resirkulere disse “grønne” løsninger som implementeres i klimaets navn, nyere biler vrakes da reparasjonskostnadene overgår bilens verdi osv. Det er heller ingen planer for resirkulering av utgåtte vindturbinblader og heller ingen handlingsplaner for å restaurere naturområder som er ødelagt av vindindustrien med tilhørende infrastruktur. [11]
Norge har udemokratisk bundet seg til de samme mål som andre undertegnede. Dette gir overhodet ikke mening, da den norske skog ikke er fratrukket klimaregnskapet og det er elementært å minne om at EØS-avtalen ut fra det geografiske virkeområdet ikke omfatter norsk kontinentalsokkel, slik at reguleringer offshore ikke er EØS-relevant.
Regjering og Storting forventes å reservere Norge fra å innføre dette direktivet ved å benytte det avtalte handlingsrommet for slik reservasjon, samt å avvise EUs 4. Energipakke i sin helhet etter de samme bestemmelsene som handlingsrommet gir. Kommunene må ha siste ordet, da ingen kjenner eget landområde bedre. Verken staten eller noen sittende i Brussel skal avgjøre så alvorlige spørsmål.
Hele skrivet oppleves som en reklametekst for en elendig tilnærming. Vannkraft er fortrinnsvis den billigste, mest skånsomme for natur og ikke minst den mest stabile form for strøm i Norge, ødelagt av Nord Pool med Acer. En gjenganger gjennom hele dokumentet er belønningssystemet gjennom for eksempel poengsystem ved “god oppførsel”, når folk velger “grønne” løsninger. De poengterer flere ganger hvor viktig det er at folket er med på de løsninger de måtte ønske, da de er avhengige av at folket er positivt innstilt for å klare å gjennomføre dette.
Dette passer godt inn i WHO's En-Helse politikk (One Health), da gjennom de avtaler de nå utarbeider ønsker å diktere hvordan landene skal opptre i påståtte kriser, som sykdom eller andre helserelaterte spørsmål innenfor dyrs, menneskers, naturens og klimaets helse[14]. Dette ses på som nok et skritt i tilretteleggingen for WHOs helsestyring, hvor de overnasjonale kan ta kontroll på både styresett, implementeringer og reaksjoner basert på synsing og kalibrert sannhet.
Materialene som må skaffes til disse “grønne” prosjekter er sjeldne og kostbare. Å ødelegge barn, mennesker og natur osv. viser at Norge støtter EU, WHO, FN m.fl. som er fremmere av barnearbeid[15][16], slaveri[17], nedverdigende behandling, fremmer ikke retten til lik helse og en trygg hverdag gjennom å tvinge denne politikken gjennom. I tillegg til at Norge vurderer dette på bakgrunn av trusler fra EU er helt ufattelig. Dette fremmer svært alvorlige ødeleggelser og brudd på EMK[18]. Vi i foreningen exitWHO!! tar fullstendig avstand til denne typen politikk og holdninger og anbefaler virkelig på det sterkeste at Norge reserverer seg fra å akseptere 4. Energipakke og helst forlater EØS, WHO og FN m.fl. umiddelbart!
Link - send inn høringssvar
https://svar.regjeringen.no/nn/registrer_horingsuttalelse/H3023048/