WHO, endringene i IHR og ytringsfriheten
Av Kristina - Foreningen exitWHO!!
Det har vært stor forvirring rundt endringene i IHR som gikk igjennom 1. juni i år i WHO.[1]
Som poengtert tidligere av mange, inkludert Sir Jeffrey Jowell KC fra UK
“that a WHA vote this week to adopt amendments to the IHRs would breach international law. Proceeding with a vote would also threaten the rule of law and would fail to meet accepted standards of procedural fairness, “[6]
Med andre ord har WHO og medlemslandene ikke fulgt WHOs egen grunnlov, da et ferdigstilt forslag ikke var mottatt av medlemslandene med et minimum på 4 måneder i forkant, derfor er disse endringene fullstendig ugyldige.
I en artikkel forklarer Professor Morten Walløe Tvedt hva endringene i IHR 2024 innebærer[7]
“En må lese nøye for å få taket på hva endringene innebærer. Her er noen av dem:
IHR 2024 innfører en helt ny kategori med faresituasjoner: Pandemisk nødsituasjon (Art. 1).
Makten til å avgjøre om det er en slik nødsituasjon legges til Generaldirektøren (Art. 12).
Pandemisk nødsituasjon brukes også som rettslig term i Pandemiavtalens tekst (minst 6 steder).
Det betyr at for å skape enighet om Pandemiavtalen, trenger landene ikke å forhandle om trigger-punkt for å aktualisere forpliktelser.
Reglene i Pandemiavtalen kan bygge på systemet for beslutningstagning i IHR 2024, siden det samme vilkåret benyttes. “
Dette vil si at det er tillagt en helt ny kategori under artikkel 1 som tar for seg en såkalt “pandemisk nødsituasjon”. Generaldirektøren har nå fullstendig makt til å erklære en nødsituasjon og pandemi i følge artikkel 12. Reglene for pandemi traktaten er det nå lagt grunnlaget for i IHR, slik at traktaten kan bygge videre på endringene i IHR og kan dermed lettere fås på plass.
Dette betyr at Tedros kan erklære en pandemi eller en nødsituasjon ut fra eget forgodtbefinnende.
WHO er pågående og kjemper videre i deres posisjon om makt og kontroll, dermed skal de forsøke å ferdigstille pandemi traktaten i år.
Det som er spesielt horribelt med de endringene som nå er i IHR er at landene er pålagt å utføre forskning på viruser og styrke overvåkningen i forhold til virus og andre utbrudd når det kommer til sykdom. Det som gjør dette ekstra problematisk og provoserende er at det er kjent at biologiske laboratorier kan ha lekkasjer, som deretter kan skape et større sykdomsbilde enn det vi ellers ville opplevd (F.eks. covid 19) og som en konsekvens kan føre til den pandemien det skal forsøkes å forhindre.
I artikkel 1 står det at
“means those health products needed to respond to public health emergencies of international concern, including pandemic emergencies, which may include medicines, vaccines, diagnostics, medical devices, vector control products, personal protective equipment, decontamination products, assistive products, antidotes, cell- and gene-based therapies, and other health technologies;”
Det vil si at de helseprodukter det er behov for i å respondere i forhold til nødsituasjoner ved helsekriser og pandemier; vil kunne inkludere medisiner, vaksiner, diagnostiske og medisinske verktøy, beskyttelsesutstyr, celle- og genbaserte produkter mm.
Celle- og genbasert behandling er meget risikabelt, da vi vet at de mRNA produkter som har blitt brukt under korona pandemien fortsatt har usikkert utfall i forhold til hvordan de som har mottatt dette vil ha det over lengre tid. Samtidig godtas dette også mer universelt, slik som i mat og dette kan ha store negative konsekvenser for menneskers helse.
Når det kommer til vaksinepass, så er det kun WHO som avgjør hvilken type behandling som godkjenner til vaksinepass og kun WHO sine vaksinepass som er gyldige. Derfor har WHO nå total kontroll over global og individuell helse ved såkalte nødsituasjoner. Vaksinepass vil utstedes i digital og papirform.
Ifølge artikkel 1 og 4 skal nasjonene selv implementere IHR i medlemslandene, noe det ser ut til at Norge absolutt er enig i. Det har så langt ikke kommet noen uttalelser fra noen stortingspolitikere som skulle tilsi noe annet.
Når det kommer til informasjonsspredning eller infodemi, som WHO kaller det, står det i IHR 2024 at
“Each State Party shall develop, strengthen and maintain the core capacities for: […] (i) risk communication, including addressing misinformation and disinformation;”
Dermed har medlemslandene også blitt enige i å styrke arbeidet mot såkalt miss- og desinformasjon (Annex 1). Dette er noe Foreningen exitWHO har fulgt nøye med på og etter å ha vært i kontakt med PST så vil det fra 1 juli være ulovlig å ytre seg mot WHO og FN, med andre ord å ha feil meninger. Demokratiet er truet som aldri tidligere i vår levetid. Ytringsfrihet og meningsmangfold er grunnlaget for et sunt demokrati, men når dette nå vil kunne gi både bøter og fengselsstraff, da er det Norge vi tidligere har kjent ikke lenger eksisterende.
Disse endringene gir oss absolutt ingen grunn til å feire, når de endringene som faktisk har kommet på plass er de endringene vi advarte og protesterte mot! Foreningen exitWHO vil derfor måtte avvikles etter flere samtaler med PST. Kampen for ytringsfriheten, for å få Norge ut av WHO og FN er elementær. Så lenge det foregår splittelser og ego kamper som står i veien for et samlet mål for Norges fremtid vil de avtaler gå uforstyrret gjennom, dermed er det sterkt anbefalt for vår og våre barns fremtid at en mer samlet, systematisk og strategisk tilnærming gjennomføres, da det er folket som avgjør et lands retning og ikke en reddende engel som redder oss fra “det onde”!